coldest place on earth….

Could not decide to do this in Norwegian or English… so I do both. Starting in Norwegian…..

 “Dette har jeg aldri prøvd før

….så det klarer jeg helt sikkert” pippi langstrømpe

Jeg hadde aldri overnattet i telt på vinterstid tidligere, og fant knapt nok åpningen på soveposen. Ikke det beste utgangspunktet for 50 dager i isødet, eller kanskje det var nettopp det det var? Jeg lurte på hvordan jeg kom til å takle kulden og et liv så avskjermet fra omverden.

Jeg ble positivt overrasket… for sammnelignet med hverdagen hjemme er det veldig enkelt! -og det føltes etter hvert rart å tenke på at venner og familie hjemme trodde jeg levde et ekstremt liv i ekstreme forhold.

home

Hverdagen hjemme er påvirket av mange inntrykk og forventninger. Det første jeg gjør når jeg våkner er å sjekke mail, aviser, facebook og instagram…. Jeg dusjer hver eneste dag og bruker tid på å bestemme meg for hvilke klær jeg skal ta på. Jeg har et jag etter å tilfredstille meg selv, familie, venner og jobb. Dette stresset er i stor grad selvpåført. Typiske luksusproblem.

I Dronning Maud Land ble morgentimene fort rutine. Rett før jeg dro leste jeg i avisene at verdens kaldeste tempratur var målt i Antaktis (-93,2 celcius) og jeg var spent på hvordan det skulle bli å krype ut av soveposen om morningen når det var ca -20grader, noe som er en typisk temperatur sommerstid. Overraskelsen var derfor ekstra stor da jeg første gang bråvåknet av at solen varmet så innmari at jeg måtte åpne alle glidlåser i teltet og  legge meg oppå soveposen. Store deler av turen var dette mer regelen enn unntaket. Da visste jeg at klokken var ca seks og jeg kunne ligge å dra meg i et par timer før dagens første gjøremål som var å smelte is slik at vi hadde vann til frokost og lunsj. Det tar til info sinnsykt mye lengre tid å “lage” vann enn å tappe det fra springen. Dagens outfit var enkel å velge, jeg brukte den samme trøyen som dagen før og som jeg også hadde sovet i. Jeg la til ekstra plagg etter hvor kaldt det var ute. Hver tiende dag feiret jeg med å ta en skikkelig kattevask og skifte truse. Mangel på dusj var en av tingene jeg hadde gruet meg til, også viste det seg at det er NULL STRESS! Når det er sagt, så var jeg glad for at jeg hadde med halve luekolleksjonen til KariTraa, for håret så ikke ut. (-og jeg må vel innrømme at dusjen jeg tok i en skeiv brakke på russerbasen etter 51dager gikk inn i minneboken som en av mitt livs beste)

dusjen på russerbasen
dusjen på russerbasen

Menyen var enkel, vi har spist ekstreme mengder tørrmat, nøtter, sjokolade og smågodt. De sure dødningehodene fra Nidar og Freias Krokanrull og Mandalstang ble gruppens favoritter. Dødningehodene forsvant først, men det taklet vi greit siden vi fremdeles hadde mere sjokolade…. men når vi halvveis til toppen på Ulevetanna innså at vi kom til å gå tom for sjokolade siste uken i Antarktis ble det en trykket stemning. Hvordan skulle vi overleve uten sjoookooolaaadeeeee i hele syv dager? De andre overlevde dette helt greit ..-jeg for min sin del kjenner meg selv så pass godt at jeg vet at jeg ikke ville taklet det. For en gangs skyld vil jeg omtale meg selv som veldig smart, jeg hadde vært føre var og smuglet med meg noen ekstra Mandelstenger som jeg hadde i basecamp til jeg kom ned igjen. Disse spiste jeg i hemmelighet i teltet mitt på kvelden slik at jeg fikk ha de for meg selv. Sjokolade er viktigere for meg enn de fleste andre i verden, så jeg følte det var på sin plass å verne om de verdifulle sjokoladebitene

Kulden var det jeg hade gruet meg mest til…. og jeg skulle virkelig få satt KariTraa ullet på prøve. KT-ullet besto med glans!!!! Når vi klatret Ulvetanna ble kulden tidvis veldig intens…. Fingre, tær og nese har fått gjennomgå, og jeg begynner å venne med til nummenheten i det nevnte kroppsdeler. Regner med at følelsen sakte men sikkert kommer tilbake i løpet av relativt kort tid.

Selvfølgelig har det vært mange opp- og nedturer underveis. De største opplevelsene og utfordringene har vært utenfor camp. Underveis på denne reisen har jeg grått noen tårer både av glede, frustrasjon og redsel. Men det er jo i slike situasjoner de morsomme og gode historiene skapes…. så “more to come” fra Antarktis-reisen

Totalsummen når jeg ser tilbake er at iallefall campinglivet ble laaaangt lettere enn fryktet.

Campen foran Holstind og Holtanna
Campen foran Holstind og Holtanna

  “I have never tried that before

… so I think I should definitely be able to do that” pippi longstocking

I had never spent a night in a tent during winter before, and I could hardly find the opening in my sleeping-bag. Not the best background for a trip like this… or maybe it was?

I was a bit anxious if I would handle the life in such a remote place as Antarctica. -and I left Norway hoping I would not regret the hole thing after less than a week … 😉

I got surprised… in a good way!

If I compare the Antartic life with the life I have at home it´s a less stressful and very easygoing. After a while it felt strange that friends and family home thought I was living this extreme life in extreme conditions.

At home there are so many impressions and exportations in the everyday life… When I wake up, the first thing i do is to check emails, newspapers, insta and facebook. I shower everyday and I waste time wondering what to wear. I want to do a good job and be a good colleague at the hospital, I wanna satisfy myself, family and friends… and all this “stress” are all luxury-problems.

In Queen Maud Land/Antarctica the day become easy. The heat of the sun woke me up, and than I knew it was time to melt water for breakfast and lunch. I was wearing the same clothes that I was sleeping in, and added some extra wool if needed. Every 10th day I was celebrating with new underwear and a quick wash. I had been worried about not having a shower for such a long time…. but to be honest -it was NO STRESS a all. OK I admit that the shower I had in a blue box at the russian base after 51 days was a good one 😉

While on the ice I only had 5 others to hang out with. Sometimes that became a challenge, since we didn´t have the best group dynamics. There were quite a lot of discussions, but after a while we found some good solutions.

The cold was probably the thing I was the most worried about… The KariTraa-wool was about to be tested in one of the world coldest environment, and it past the test with an A+.

My fingers, toes and nose has struggled a bit and I´m starting to get used to the numb feeling… but I guess my body will sort that out in no time.

So… of course it has been a challenge no and than, and yes I have sometimes been so tired and scared that I´ve been crying (there will be more stories to come;),

But the point is: we can get used to handle big changes, and we easily forget about the bad stuff and remember the good moments and laugh of the stressful ones.

IMG_2719

Being on a trip like this is not really that hardcore ! 😉

IMG_3664

One response to “coldest place on earth….

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s