….fortsettelsen

-som nevnt så var jeg ikke så happy med førstehoppet.

Jeg fortsatte å jakten på den fantastiske følelsen som “alle andre” fikk av å hoppe base. Jeg dro til Kjerag og gjorde to hopp der. Begge hoppene var kjempefine, men jeg hadde fremdeles “hvilepuls” på 150 slag i minuttet på exit.

-Hopp nr 4… ENDELIG kjente jeg det. Følelsen av mestring, glede, intens naturopplevelse… endelig hadde jeg overskudd til å oppleve alle sekundene i frittfall. Det var herlig… etter dette hoppet svevde jeg leeenge!

Bilde

Hopp nr 4, Ravnjuvet i Innfjorden/Romsdalen

Så kom 2008. Anniken Binz tok meg med over alt. Hun ble mentoren min og lærte meg det alle meste jeg trengte å lære for å bli selvstendig hopper. -Pakking av skjerm, vær, vind og turbulens, friluftsliv, -Viktigs av alt… hun lærte meg kjenne på magefølelsen. Det er ikke hver dag det føles riktig å kaste seg av en fjellknaus, og i basehopping er det virkelig ingen skam å snu!! Jeg fikk låne de hvite trackebuksene til Karina Hollekim, med disse buksene kunne jeg fly lenger… Jeg ble veldig glad i de buksene, så de fikk hun aldri igjen.  😉

321_34964736814_1973_n

Anniken og jeg på Karlskråtind/Romsdalen

Anniken og meg  Eikesdalen2008

Anniken og meg Eikesdalen2008

Bilde

“Nebbet” i Gudvangen… i de hvite fine buksene til Karina!

Jeg gjorde mange hopp i 2008-2009, jeg var selvsagt fremdeles redd og forsiktig, men jeg ble selvsagt flinkere og mere selvsikker….. -og jeg begynte å drømme om å fly med vinger!

Lauterbrunnen -09

Lauterbrunnen i Sveits -09

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s